Planlegging av rømningsveier

Smal rømningsvei

Rømningsveier opp til 2 m bredde krever en horisontal belysning på minst 1 lx langs senterlinjen. På minst halve bredden skal det laveste belysningsnivået være ≥ 0,5 lx. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 40:1.

I belysningsplanleggingen kan man definere en ”randsone” for beregningen avhengig av skygger og hindringer i form av bokhyller, møbler osv. I eksempelvis en korridor behøver man ikke å angi noen verdier i dette området, og belysningsnivået kan planlegges så lavt som til 0 lx.

Planleggingen viser at vi får minst 1 lx i midten av rømningsveien (senterlinje), hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN 1838. Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt.

Bred rømningsvei

Bredere rømningsveier behandles helst som flere max. 2 m brede rømningsveier lagt parallelt, alle med kravet 1 lx i senterlinjen og minst 0,5 lx som laveste belysningsstyrke.

Alternativt kan en bredere rømningsvei behandles som en åpen flate og utstyres med antipanikkbelysning, der kravet er ≥ 0,5 lx og forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Se avsnittet om åpne flater.

Planleggingen viser at vi får minst 1 lx i midten av hver rømningsvei, hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN 1838.

Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt.